All informasjon tilgjengelig alltid

Det vil si, begrepet sendt ut passer ikke helt. For som alle andre oppdrag de er ute på, har de fått tildelt jobben via det digitale systemet Trimble UTG.

Alle montørene i Lede starter arbeidsdagen hjemme. Det er ikke korona-relatert, men standard prosedyre. Det første de gjør om morgenen er å sjekke UTG-systemet hvilket oppdrag de er oppført med. I tillegg har de tilgang på en liste med mindre oppdrag som skal gjøres, men som det ikke er bråhast med.

Så la oss spole en liten halvtime tilbake. Da sitter Storås i bilen og sjekker ut oppdraget med den strømløse hytta. Den er ikke i bruk om vinteren, så det er ikke noe hasteoppdrag, men feilen må jo likevel fikses så snart som mulig.

Montøren går inn på oppdraget på nettbrettet, og får tilgang til all informasjon. Det er hele poenget med dette systemet. Tilgang til all informasjon overalt hele tiden.

Blant annet kan montøren lese et referat fra kundesamtalen. Det var nettselskapet som oppdaget at hytta ikke hadde strøm, og tok kontakt med kunden. Feilene ble avdekket da selskapet ikke kom i kontakt med AMS-måleren.

– Kunden har vært innom hytta og sjekket, men fant ikke noe feil. Sikringene er intakte, leser Storås.

Han drar opp et kart som er spekket med informasjon om alle stolpet, trafoer og kabler i området.

– Det dette verktøyet hjelper oss veldig med, er å planlegge jobben før vi drar ut. Når jeg klikker meg inn på kartet ser jeg for eksempel hva slags linje kunden har inn til hytta. Ut i fra det jeg ser nå, kan jeg tenke meg at det er klemmefeil, sier han.

Pinger AMS-måleren

Han klikker seg videre inn på kartet og får opp flere detaljer.

– Jeg kan prøve å pinge nabohyttene, sier han.

Det betyr å sende et signal til AMS-målerne, og se om de reagerer. Det kan montøren gjøre direkte fra nettbrettet. Hvis det ikke oppnås kontakt med noen av hyttene, er det er tegn på at feilen ikke er knyttet til hytta uten strøm.

– Hm, det er ingen som reagerer, det var rart. Men akkurat denne delen av systemet er ikke alltid helt stabilt. Det er jo ganske nytt dette opplegget, det skjer at det er bugs, sier han.

For å sjekke om systemet fungerer pinger han AMS-måleren hjemme i sin egen bolig i Larvik.

– Dødt der også, da er det pingingen som ikke fungerer akkurat nå. Det skjer noen ganger, men stort sett er systemet veldig stabilt. Hadde jeg fått beskjed om at flere AMS-målere ikke svarer, ville vi startet feilsøkingen på en annen måte, sier han.

Han gransker kartet på nytt, og tar opp et satellittfoto.

– Hytta ligger på en øy rett ved land, men det ser ikke ut til at vi trenger båt. Her ser jeg en gangbru, vi kan bruke den, sier han.

Kort sagt gir systemet montøren tilgang til all informasjon som nettselskapet har tilgjengelig.

– For eksempel, i slike hytteområder er det en del veibommer som må låses opp. Når jeg klikker meg inn på den bommen vi må gjennom nå, får jeg vite at det ligger en nøkkel i trafostasjonen på vei innover. Så da vi bare stoppe der, hente nøkkelen og slippe å bruke mer tid på å få låst opp bommen. Det er slike småting som gjør at vi sparer ganske mye tid, og blir mer effektive, sier Storås.

Montør Thomas Storås sjekker detaljene i neste oppdrag i Trimble UTG-systemet. I bakgrunnen kollega Tor Olav Fjeldheim.

Stammespråk: POI

Når han forklarer systemet svirrer det med begreper som vanlige folk ikke bruker. Det går sjelden en setning uten at begrepet POI blir bruk.

– POI-er er interessepunkt. Hvis du ser på kartet så er POI-ene avmerket. Det er ulike oppdrag som må gjøres. De har ulike prioriteringer. Hvis vi ikke har hasteoppdrag og har ledig tid, tar vi en POI i nærheten. Når vi klikker oss inn ser vi hva oppdraget går ut på, forteller han.

Samtidig ankommer kollega Fjeldheim møtestedet. Selv om montørene alltid jobber to og to sammen, har Skagerak-karene hver sin bil.

– At vi alltid er flere som drar ut på oppdrag har med sikkerhet å gjøre. Vi kunne har ordnet mange av oppdragene alene, men når man klatrer i stolper og jobber med strøm skal man ikke være alene, sier Storås.

De eneste oppdragene de gjør alene, er merking. Når en eller annen enhet ikke er merket som den skal, ligger også det inne som en POI, og merking kan én mann fikse alene.

– Det er også veldig greit med to biler for å frakte utstyr, eller hvis vi må hente noe, sier Storås.

Skagerak Nett dekker omtrent halve Telemark, hele Vestfold og faktisk litt av tidligere Buskerud. Skagerak har nettet i tidligere Svelvik kommune som nå er en del av Viken-regionen.

– Det hadde vært tungvint å måtte dra helt til sentrallageret i Porsgrunn hver gang vi trenger ekstra materiell. Derfor er det satt ut 7-8 containere med utstyr på strategiske steder. Via en egen app levert av Elektroskandia kan vi bestille og kvittere ut alt materiell vi henter ut, sier han.

Ansvarlig for Alt

De kjører inn i hytteområdet. Nøkkelen ligger som den skal i trafostasjonen, og de får låst opp bommen. 

Når de har parkert og kommet seg ut i kulda, må montørene orientere seg på nytt for å finne ut hvilken hytte det er snakk om. Begge drar frem mobilene sine.

– Vi har tilgang til akkurat det samme systemet på mobilene. Hele greiene er web-basert, det er ikke en egen app. Men det krever en del innlogging, for det er jo en del sensitiv kundeinformasjon som ligger inne, sier Fjeldheim.

Ved hjelp av kartet finner de raskt ut hvilken av hyttene de skal til, og begynner å lete etter feil. Første stopp er sikringsskapet, som i dette området henger utvendig på hytteveggen. Kunden hadde rett, sikringene er intakte.

Så sjekker de luftstrekket. Ikke noe galt ved hytteveggen, så de følger linjen bort til nærmeste stolpe. Fra bakken ser de hva som er galt.

– Det var det jeg sa, en av klemmene har gått i stykker, sier Storås.

Jobben fordeles. Fjeldheim sier han kan klatre, mens Storås denne gangen er AFA. Det betyr at han har det overordnede ansvaret for oppdraget. AFA står for Ansvarlig for Arbeid.

– Eller Ansvarlig for Alt, flirer Fjeldheim.

Som AFA taster Storås inn i systemet hva som er galt. Til det bruker han mobilen. Han gir en kort beskrivelse av hva som skal gjøres, og merker POI-en med «arbeidet pågår».

Han drar på seg klatreselen, og fyller diverse bagger med utstyr. Klemmen som må skiftes er lagervare i bilen.

– Vi har med en del materiell som det går mye av, men skulle vi tatt med alle varianter som finnes av vaiere og utstyr, måtte vi kjørt hver vår semitrailer, sier Storås.

De to montørene trasker tilbake til stolpen, og Fjeldheim begynner på himmelferden. Stolpesko, tau, dobbeltsikring, hjelm og 1000 volt-hansker. Den nye klemmen skal monteres mens det er strøm i ledningene.

– Det er ikke oppvaskhansker han har på, det ligger i navnet hvor mye slike 1000 volt-hansker tåler. Det er bare 230 volt inn til hytta, sier Ansvarlig for Alt som står på bakken og følger med.

Med orientering, feilsøking og klatring har oppdraget til nå tatt en snau time, men selve jobben med å skifte klemmen er gjort på under et minutt.

– Men det finnes jo ingen app som kan ordne slikt. Selv om vi er digitale må vi fortsatt klatre i stolper og koble klemmer, sier Storås.

Mens Fjeldheim fortsatt er oppe i høyden, sjekker Storås sikringsskapet.

– Nå er det full spenning, alt i orden, roper han.

Kollegaen klatrer ned mens Storås reflekterer over nytteverdien av å være digitale.

– Vi må klatre og koble og feilsøke, det er jobben vår. Men det at vi har tilgang til all informasjon uansett hvor vi er, gjør at vi blir mer effektive. Vi slipper å surre bort tid på å finne informasjon. Vi har alt i lomma. Oppdrag, status, rapportering og praktisk info - alt ligger der, sier Storås.

Det inkluderer også neste oppdrag. Så snart Fjeldheim er nede fra stolpen, sjekker de nettbrettene og kjører av gårde til neste POI.

Ingen digitale systemer kan klatre i stolper og reparere ødelagte klemmer. Tor Olav Fjeldheim er på vei opp i høyde for å gjøre det montør-jobben egentlig går ut på.

Publisert i Europower Energi, 20 januar 2021

Forfatter & bilder: Haakon Barstad